Når det kommer til mat finnes det en jungel av ulike meninger, tips og hva du skal spise og ikke spise av mat. Om hvor mye du skal spise og hvor ofte du skal gjøre det. Det er ikke alltid like lett å vite hvem du skal høre på, og hva du skal luke unna. Det er så mye at en kan bli gal. Når jeg bodde hjemme fikk jeg frokost, matpakke på skolen, lunsj etter skolen, middag klokken fire og kveldsmat på slutten av dagen. Og jeg spiste det som ble servert uten å tenke noe mer over det. Det gikk som oftest i brødskiver med salami eller nugatti (mamma sa alltid at det var bedre å spise nugatti enn å ikke spise noe, haha) til lunsj og frokost, og til middag var det fisk, kjøtt, kylling, ris, pasta og grønnsaker. Jeg tenkte aldri over hvor mange ganger jeg forsynte meg, hvor mange brødskiver jeg spiste – eller hvor mange firkanter som var fylt ut på grovhetsskalaen. Jeg trente mye, og jeg trengte mye mat!

Å være ung i Norge er ikke enkelt, og jeg er så glad for at jeg ikke vokste opp med å lese i aviser at frukt er usunt. Eller at man bør styre unna karbohydrater. Jeg vet jo at alle disse artiklene ikke er rettet mot sånne som meg, sånne som trener og er aktive. Men når jeg var 12 år vet jeg ikke om det hadde vært like lett å vite det. Og selv når jeg har vært eldre en 12 har det hendt at jeg droppet å kjøpe druer fordi jeg leste en plass at det var usunt. Da blir det for dumt..

Noen ganger skulle jeg kanskje ønske at jeg hadde litt tynnere lår, og en enda strammere mage, men jeg hadde aldri vært så sterk, sunn og glad som jeg er i dag hadde det ikke vært for at jeg slukte både to og tre middagsporsjoner med ris og pasta og saus og alt som hørte til som mamma lagde til. Ikke minst potetgullposene både fredag og lørdag. Og søndag om jeg hadde lyst. Og for å ikke glemme alle nugattiskivene til frokost, på skolen, og når jeg kom hjem igjen. Det var ikke før jeg flyttet for meg selv at jeg begynte å tenke over hvor mange ganger i løpet av en dag jeg spiste, og hvor mange knekkebrød jeg spiste i forhold til de andre. Jeg hadde aldri tenkt over hvor ofte man egentlig burde spise. Så leste jeg noen blogger som fortalte at man skulle ha tre måltid om dagen, og 3 mellommåltid som skulle bestå av en neve nøtter liksom. Jeg kunne sikkert ha opp til 5 og 6 måltider i løpet av en dag PLUSS mellommåltider. Og de bestod ikke av en neve nøtter for å si det sånn. Jeg var ikke usunn, jeg spiste bare når jeg var sulten – helt til jeg ikke var sulten lenger.

Skjermbilde 2016-03-31 kl. 19.08.05

Når man er i toppidretten blir man vandt til å se kropper som er bedre enn din. Kropper som er top notch – om man kan si det sånn. Når vi er ute å spiser sammen er det noen som alltid bestiller salat. Og vann (de liker tydeligvis ikke brus sier de). Det er jo ingen som virkelig vil ha den salaten er det?! Jeg er værtfall en av de som alltid har bestilt det mest usunne på menyen, en stor Cola til og alltid maser om dessert etterpå. Men man kommer jo til et punkt der det nesten er umulig å ikke sammenligne og la seg påvirke. Man begynner jo å tenke litt.. Det første året hjemmefra følte jeg veldig på det. Det var en blanding av å bruke lite penger og spise så sunt som mulig. Og IKKE mer enn det som var nødvendig. Noe som kanskje litt for ofte resulterte i en sulten mage. Misforstå meg rett, jeg spiste ikke lite, men jeg spiste lite i forhold til treningsmengden min. Og forholdet mitt til mat ble litt for anstrengt. Jeg lasta ned noen apper som skulle telle kalorier og begynte å tenke over hvor mye kalorier jeg egentlig fikk i meg i løpet av en dag – i forhold til hva jeg forbrente. Jeg slutta med det ganske raskt da, det var jo så tungvint og jeg tok meg selv i å tenke på at sånn, sånn vil ikke jeg være. Dessuten trengte jeg mat for å prestere og for at jeg kunne trene så mye jeg ville. Hva er egentlig det viktigste? Å se litt bedre ut (som uansett er mer enn bra nok), eller å prestere bra? Svaret burde være enkelt.

Men jeg tror at hos noen er det litt vanskeligere enn det burde.

Jeg blir lei meg av å tenke på at unge jenter tenker at de kanskje bør droppe den bananen. At de kan droppe frokosten. Jeg blir lei meg av å tenke på at noen føler det er viktigere å se bra ut, fremfor å prestere bra. Om det så er på skolen, hjemme eller på trening. Mat er bra, og mat er sunt! Mat skal gi oss energi. Det er bensinen vår. Så lenge man er aktiv trenger man ikke alltid å spise med måte en gang.

Så neste gang du er på restaurant og de vedsiden av deg sitter å nipper på salaten sin og vannglasset sitt, håper jeg du bestiller den saftigste burgeren, det store brusglasset og den sykt usunne desserten om det er det du vil. Og det med den beste samvittighet! Jeg vet værtfall at er det en ting som gjør oss ulykkelige, så er det å være «sunn». If ya know what I mean

Nevnte jeg forresten at jeg spiser mer enn alle brødrene mine til sammen?

Eller at jeg alltid vinner når vi sloss?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *