Det er godt å være hjemme.

Våkne opp i senga mi. Lyden av mamma og pappa som lager frokost nede på kjøkkenet – alltid varme rundstykker og masse pålegg. Mormor som forteller meg hvor fin jeg er – mens hun tørker «vann» fra øynene sine. Jeg som fargelegger i boken som jeg ga henne til jul, og forteller henne om alle planene mine.

Lillebroren min som alltid blir vekt av at jeg og mamma snakker litt for høyt. Nonstop regn utenfor vinduet – skikkelig sunnmørsvær med andre ord. Jeg savner alltid hjem når jeg er borte. Hjem kommer alltid til å være her i idrettsvegen med mamma og pappa. Rommet mitt kommer alltid til å være rommet mitt. Ikke jenterommet. Jeg liker ikke når folk sier det. Når jeg blir voksen kommer jeg kanskje til å lage mitt eget hjem, og føle at det er mer hjem enn her. Men akkurat nå tror jeg aldri det kommer til å skje.

Det er nesten 3 år siden jeg forlot hjem og flyttet til Oslo. Det er rart å tenke på at det er så lang tid siden jeg bodde hjemme. Likevel føles alt ut som før. Det er litt rart hvordan livet bare går sin gang på en måte. Vi blir eldre, men mye er det samme. Tankene er de samme. Drømmene de samme. Hjem er det samme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *