My head is buzzing

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var fornøyd med en treningsøkt om dagen. 3km og ikke sju. 10 pushups og ikke 20. At det liksom var nok.

Det hadde værtfall gjort alt mye enklere for meg.

Men isteden jakter jeg den andre treningen, ikke ordentlig fornøyd før den tredje. Bør få til et sitronvannglass hver morgen for det er så bra for kroppen. En litt mer markert mage og en mye sterkere kropp. Burde hatt bedre karakterer.

Burde vært bedre i bowling – jeg suger. Burde værtfall ha kommet mye lengre med fotballen til nå – for hva er det egentlig jeg holder på med??? Jeg løper alt for sakte. Hopper altfor lavt. Skyter for svakt. Skeier litt for ofte ut med mat og litt for mange ganger dropper jeg skolen.

Jeg er litt for ofte misfornøyd når jeg ligger i senga på kvelden.

Jeg rekker ikke å tenke så mye fordi jeg vanligvis er helt kjørt når hodet treffer puta. Bare de dårlige tankene da. At jeg er misfornøyd med at jeg ikke løp litt mer på trening, at jeg spiste den sjokoladen når jeg kom hjem. Hvorfor jeg stresser sånn. At jeg ikke kom meg opp på trening før jobb. At jeg droppet den treningsøkta i går. Hvorfor slo jeg egentlig den pasninga? At jeg ikke rydda før jeg la meg. At jeg ikke tjener mer penger.

Mest av alt fordi jeg sugde på trening, da.

Igjen.

Når blir man egentlig fornøyd?

Må legge det fra meg. Kysse kjæresten god natt og sovne med et smil.

HADET

Om å bo med deg

Jeg elsker når vi krangler om hvem som skal lage mat. Og om hvem som skal slå av lyset etter at begge har lagt seg i senga. Eller når du får meg til å le så mye at jeg ikke er trøtt lenger.

Jeg elsker å komme hjem til deg etter trening. Lukten av deg over alt og hele tiden. Ikke bare av og til noen ganger i uka. Jeg elsker når du tar på musikk litt for høyt. Så høyt at jeg synes det er travelt og sier at jeg får vondt i ørene.

Jeg elsker når du ber meg komme å gi deg et kyss når jeg egentlig er for sent ute til bussen. Når du tar meg i mot i døren når jeg kommer hjem. Når du sover litt ekstra lenge og jeg kan vekke deg. Når du fikser de tingene som ikke jeg gidder. Og når du sier det samme tilbake – at jeg fikser det du ikke gidder.

Jeg elsker at du hører på alle planene mine, alle drømmene mine og alle tankene mine. Jeg vet at det av og til er mye og ganske slitsomt å høre på. Jeg liker når du forteller meg at jeg ikke kan lage mat – og derfor må du lage den isteden. Og ja du er faktisk ganske flink til det. Du er værtfall mye flinkere med krydder enn det jeg er.

Jeg elsker at disse 32 kvadratene er våre, og at alt inni er vårt. Ikke mitt eller ditt.

Og det går bra at du ikke alltid gjør som jeg sier, rydder opp, rer opp, at du trekker for gardinene når du ser på TV selv om jeg synes det blir så ukoselig her inne da. Det går bra at du av og til er litt rar, litt lat, og at du ikke alltid rydder opp etter deg. Og det går bra at du ikke alltid kjøper så sunn mat.

For jeg elsker å bo med deg.

Processed with VSCO with a5 preset

What’s been up

Processed with VSCOcam with c1 preset

I sommer har jeg vært i Norge…..

Etter å ha vært inne på roadtrip langs Californiakysten, Mexico-ferie, Thailand-tur,  klippehopping i Hellas, bade i krystallklart vann i Kroatia….

Innså jeg omsider at jeg ikke hadde sjans. Til noe mer enn en tur hjem til Ålesund.

Vet ikke om det er jeg som er evig optimist, eller om jeg bare er dum… Et lite øyeblikk vurderte jeg å flytte hjem en måned sånn jeg kunne slippe å betale husleie å bruke de på ferie isteden liksom.

Men min sommer har vært fin altså. Ferie til utlandet eller ei!!

For jeg og Torvalden har kjøpt oss leilighet! Vår aller første leilighet. Sammen! Så vi har brukt store deler av juli til å komme oss på plass. Kun avbrutt av en liten «ferie» hjemme i Ålesund. Ålesundferie betyr regn og 14 grader stort sett hele tiden, men det betyr også fullt kjøleskap, senga mi og å henge med familien min. Og de tre tingene er jo noe av det beste jeg vet – så det har IKKE vært synd i meg altså.

Andre ting jeg har gjort i sommer…

Processed with VSCO with hb2 preset

… kosa masse med lille kompisen min

Processed with VSCO with c1 preset

… vært på fjellturer

Processed with VSCO with c1 preset

… vært i Geiranger

Processed with VSCO with a5 preset

… regna bort

Processed with VSCO with a5 preset

… fanga Pokemons

Processed with VSCO with a5 preset

… bada og vært glad

Processed with VSCO with a5 preset

… begynt å jobbe i barnehage og måtte stå opp klokken 6 for å trene

Skjermbilde 2016-08-25 kl. 20.15.03

… feira bursdag og blitt 21 år!!!!

Også, har jeg tatt altfor lite bilder ser jeg nå… Jeg må kjøpe nytt kamera. Ganske fin sommer da, men veldig klar for å komme inn i gode rutiner, og ikke minst komme i gang med siste år på bacheloren min! Gleder meg helt sjukt til å bli ferdig.

Men nå har jeg veeeeeeldig lyst på ferie da. Sånn skikkelig ferie til utlaaaandet

IS IT MONDAY YET

Processed with VSCOcam with f2 preset

I love mondays and so should you!

Mandager er enten elsket eller hatet, og jeg er definitivt en elsker! Forrige uke gikk ikke helt som planlagt, så jeg er veldig klar for å starte med blanke ark i morgen! Jeg vet at det ikke er alle som liker den første dagen i uken like mye som meg, så jeg tenkte å dele mine beste tips til hvordan du kan bli en mandagselsker du også! Livet er for kort til å hate mandager, det er tross alt ganske mange av dem..

Processed with VSCOcam with f2 preset

5 ways to love mondays

Stå opp tidlig

Følelsen av å være oppe før alle andre gjør at jeg føler meg litt uovervinnelig. Og det er en god følelse! Sett vekkerklokken litt ekstra tidlig, splash litt vann i ansiktet og nyt at du har god tid. Men, det betyr at du må legge deg tidlig kvelden i forveien. Hvis ikke kommer mandagsmorgen til å suge..

Fortell deg selv alt du gleder deg til

Om du ikke gleder deg, lur hjernen din til å tro at du gjør det. Bruk de første minuttene etter du har våknet til å gå gjennom det du skal i dag. «Jeg gleder meg til matteprøve etterpå», «Jeg gleder meg til trening», «Jeg gleder meg til skolen» osv. Si det høyt til deg selv, og jeg lover at alt det kjipe blir litt mindre kjipt!

Spis

Spis! Ingenting er verre enn en sulten mage og et ukonsentrert hode. Frokost er viktig for å få en god start! Sørg for at du har en god og næringsrik frokost klar, sånn at du gleder deg til å hoppe ut av sengen å angripe det når du våkner!

Tren

Prøv å få til en liten økt på morgenen. Om det så er en 20 minutters yoga session, en liten joggetur eller noen styrkeøvelser på gulvet. Det trenger ikke være så mye, men gir garantert godfølelse!

Forbered deg

Legg treningsklærne godt synlig slik at det blir umulig å unngå de når du står opp. Pakk baggen, ha klar matpakke, og ha en plan for dagen. Den vil gjøre deg mer effektiv og vil som regel resultere i mer tid til netflix and chill på slutten av dagen. Noe som er viktig!!

Processed with VSCOcam with f2 preset

Ha en fin mandag 😉

BECAUSE FOOD

Skjermbilde 2016-03-31 kl. 19.17.58

Når det kommer til mat finnes det en jungel av ulike meninger, tips og hva du skal spise og ikke spise av mat. Om hvor mye du skal spise og hvor ofte du skal gjøre det. Det er ikke alltid like lett å vite hvem du skal høre på, og hva du skal luke unna. Det er så mye at en kan bli gal. Når jeg bodde hjemme fikk jeg frokost, matpakke på skolen, lunsj etter skolen, middag klokken fire og kveldsmat på slutten av dagen. Og jeg spiste det som ble servert uten å tenke noe mer over det. Det gikk som oftest i brødskiver med salami eller nugatti (mamma sa alltid at det var bedre å spise nugatti enn å ikke spise noe, haha) til lunsj og frokost, og til middag var det fisk, kjøtt, kylling, ris, pasta og grønnsaker. Jeg tenkte aldri over hvor mange ganger jeg forsynte meg, hvor mange brødskiver jeg spiste – eller hvor mange firkanter som var fylt ut på grovhetsskalaen. Jeg trente mye, og jeg trengte mye mat!

Å være ung i Norge er ikke enkelt, og jeg er så glad for at jeg ikke vokste opp med å lese i aviser at frukt er usunt. Eller at man bør styre unna karbohydrater. Jeg vet jo at alle disse artiklene ikke er rettet mot sånne som meg, sånne som trener og er aktive. Men når jeg var 12 år vet jeg ikke om det hadde vært like lett å vite det. Og selv når jeg har vært eldre en 12 har det hendt at jeg droppet å kjøpe druer fordi jeg leste en plass at det var usunt. Da blir det for dumt..

Noen ganger skulle jeg kanskje ønske at jeg hadde litt tynnere lår, og en enda strammere mage, men jeg hadde aldri vært så sterk, sunn og glad som jeg er i dag hadde det ikke vært for at jeg slukte både to og tre middagsporsjoner med ris og pasta og saus og alt som hørte til som mamma lagde til. Ikke minst potetgullposene både fredag og lørdag. Og søndag om jeg hadde lyst. Og for å ikke glemme alle nugattiskivene til frokost, på skolen, og når jeg kom hjem igjen. Det var ikke før jeg flyttet for meg selv at jeg begynte å tenke over hvor mange ganger i løpet av en dag jeg spiste, og hvor mange knekkebrød jeg spiste i forhold til de andre. Jeg hadde aldri tenkt over hvor ofte man egentlig burde spise. Så leste jeg noen blogger som fortalte at man skulle ha tre måltid om dagen, og 3 mellommåltid som skulle bestå av en neve nøtter liksom. Jeg kunne sikkert ha opp til 5 og 6 måltider i løpet av en dag PLUSS mellommåltider. Og de bestod ikke av en neve nøtter for å si det sånn. Jeg var ikke usunn, jeg spiste bare når jeg var sulten – helt til jeg ikke var sulten lenger.

Skjermbilde 2016-03-31 kl. 19.08.05

Når man er i toppidretten blir man vandt til å se kropper som er bedre enn din. Kropper som er top notch – om man kan si det sånn. Når vi er ute å spiser sammen er det noen som alltid bestiller salat. Og vann (de liker tydeligvis ikke brus sier de). Det er jo ingen som virkelig vil ha den salaten er det?! Jeg er værtfall en av de som alltid har bestilt det mest usunne på menyen, en stor Cola til og alltid maser om dessert etterpå. Men man kommer jo til et punkt der det nesten er umulig å ikke sammenligne og la seg påvirke. Man begynner jo å tenke litt.. Det første året hjemmefra følte jeg veldig på det. Det var en blanding av å bruke lite penger og spise så sunt som mulig. Og IKKE mer enn det som var nødvendig. Noe som kanskje litt for ofte resulterte i en sulten mage. Misforstå meg rett, jeg spiste ikke lite, men jeg spiste lite i forhold til treningsmengden min. Og forholdet mitt til mat ble litt for anstrengt. Jeg lasta ned noen apper som skulle telle kalorier og begynte å tenke over hvor mye kalorier jeg egentlig fikk i meg i løpet av en dag – i forhold til hva jeg forbrente. Jeg slutta med det ganske raskt da, det var jo så tungvint og jeg tok meg selv i å tenke på at sånn, sånn vil ikke jeg være. Dessuten trengte jeg mat for å prestere og for at jeg kunne trene så mye jeg ville. Hva er egentlig det viktigste? Å se litt bedre ut (som uansett er mer enn bra nok), eller å prestere bra? Svaret burde være enkelt.

Men jeg tror at hos noen er det litt vanskeligere enn det burde.

Jeg blir lei meg av å tenke på at unge jenter tenker at de kanskje bør droppe den bananen. At de kan droppe frokosten. Jeg blir lei meg av å tenke på at noen føler det er viktigere å se bra ut, fremfor å prestere bra. Om det så er på skolen, hjemme eller på trening. Mat er bra, og mat er sunt! Mat skal gi oss energi. Det er bensinen vår. Så lenge man er aktiv trenger man ikke alltid å spise med måte en gang.

Så neste gang du er på restaurant og de vedsiden av deg sitter å nipper på salaten sin og vannglasset sitt, håper jeg du bestiller den saftigste burgeren, det store brusglasset og den sykt usunne desserten om det er det du vil. Og det med den beste samvittighet! Jeg vet værtfall at er det en ting som gjør oss ulykkelige, så er det å være «sunn». If ya know what I mean

Nevnte jeg forresten at jeg spiser mer enn alle brødrene mine til sammen?

Eller at jeg alltid vinner når vi sloss?

HOME

Processed with VSCOcam with f2 preset

Det er godt å være hjemme.

Våkne opp i senga mi. Lyden av mamma og pappa som lager frokost nede på kjøkkenet – alltid varme rundstykker og masse pålegg. Mormor som forteller meg hvor fin jeg er – mens hun tørker «vann» fra øynene sine. Jeg som fargelegger i boken som jeg ga henne til jul, og forteller henne om alle planene mine.

Lillebroren min som alltid blir vekt av at jeg og mamma snakker litt for høyt. Nonstop regn utenfor vinduet – skikkelig sunnmørsvær med andre ord. Jeg savner alltid hjem når jeg er borte. Hjem kommer alltid til å være her i idrettsvegen med mamma og pappa. Rommet mitt kommer alltid til å være rommet mitt. Ikke jenterommet. Jeg liker ikke når folk sier det. Når jeg blir voksen kommer jeg kanskje til å lage mitt eget hjem, og føle at det er mer hjem enn her. Men akkurat nå tror jeg aldri det kommer til å skje.

Det er nesten 3 år siden jeg forlot hjem og flyttet til Oslo. Det er rart å tenke på at det er så lang tid siden jeg bodde hjemme. Likevel føles alt ut som før. Det er litt rart hvordan livet bare går sin gang på en måte. Vi blir eldre, men mye er det samme. Tankene er de samme. Drømmene de samme. Hjem er det samme.

Drømmejobben

Skjermbilde 2016-02-26 kl. 19.27.11

Er det en ting jeg alltid har vært, så er det målrettet.

Når jeg bestemmer meg for å gjøre noe, gjør jeg det som skal til for å få det til å skje.

Til Pernille 10 år, fra Pernille 20 år

Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg aldri gitt deg så store drømmer. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg fortalt deg at det holder å være lykkelig. Det holder å være aktiv. Jeg hadde fortalt deg at du ikke må bli best for å bli lykkelig. Jeg hadde gitt deg en plan B.

Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg bedt deg være fornøyd med plan B. Jeg hadde fortalt deg at ikke alt i livet kan planlegges. Ikke alt i livet blir som du hadde sett for deg. Og at det er OK.

Jeg hadde fortalt deg at fotballen ikke er alt. Jeg hadde fortalt deg at det er mye annet du kan gjøre. Du kan reise. Du kan dra på ferie. Du kan dra på fest. Jobbe å tjene penger. Ligge på sofaen en hel uke om du vil.

Også hadde jeg fortalt deg alt jeg vet om meg sånn som jeg er nå. Alle tårene jeg har grått på grunn av fotballen. Frustrasjonen. Følelsen av å ikke være god nok. Sint. Skuffa.

Jeg hadde fortalt deg at det ikke var verdt det.

Alle tårene. Svetten. Alle mislykka forsøka. Alle rundene med deg selv. Alle dagene som ble ødelagt på grunn av en dårlig trening. En dårlig kamp. Av at du ikke tror det kommer til å gå.

Jeg hadde bedt deg drømme om noe annet. Finne på noe annet å gjøre. Noe annet enn den forbaska fotballen. Noe som ikke ødelegger deg sånn. Noe som ikke betyr så mye. Det hadde gjort det så mye enklere for deg.

Men, det er bare i dag.

I morgen hadde jeg fortalt deg at jeg hadde gjort alt. Om igjen. Og igjen. Og igjen.

For det er ingenting som har gitt meg så mye glede som den forbaska fotballen.

Spillet. Laget. Samholdet. Håpet. Gleden. Svetten. Drømmene. Den ubeskrivelige følelsen av å vinne med laget ditt. Av å lykkes alene, og med andre.

Å uansett hvor mange ganger du skulle ønske du hadde fri. Litt lengre ferie. Uansett hvor mange ganger du helst vil ligge inne på sofaen mens regnet pisker utenfor. Festene du går glipp av. Russetiden. Bursdagene. Turene. Folka. Alt det kule. Som egentlig ikke er så kult uansett.

Det er verdt det.

Det er verdt det.

Det er verdt det.

Men, jeg hadde bedt deg ta den 7 minutters turen bort til bana litt oftere. Knyttet på deg skoene. For jeg tror ikke det finnes en plan B for deg.

Å når du er 20 er det kanskje for sent.

Men, jeg tror vi tar det i morgen.

Sulten fotballspiller (og student)

For rundt 5 år siden tok jeg motet til meg og bestemte meg for å begynne å blogge. Før det hadde jeg hatt noen blogger som jeg av og til skrev litt på, (måtte slettes for det som stod der: h-e-r-r-e-g-u-d) men nå hadde jeg bestemt meg for å virkelig satse (lol). Men bloggingen ble lagt litt på hylla. Ikke helt ferdig , måtte bare vente på det riktige tidspunktet.

Det riktige tidspunktet kommer nå, for jeg har faktisk betalt 398kr (!?) for å opprette denne bloggen. Grunnen til det er at jeg skal bruke et semester på å spesialisere meg innen digital markedsføring, og da er å skrive blogg en del av faget. 398 kr er IKKE småpenger for en sulten fotballspiller som lever på stipendet sitt hver mnd (det kan vi sikkert komme inn på en annen gang).. Så denne bloggen skal brukes ja.

Her er litt fakta om meg da:

.. Jeg er 1.68 høy og veier akkurat passe

.. Jeg er halvt nederlandsk og skikkelig stolt av det.

.. Jeg er en liten drømmer og hadde i ganske mange år troa på at jeg kunne være både norges beste islandshestrytter, være på landslaget i fotball og håndball, i tillegg være best i alle andre sporter, og være best på skolen. Anbefales ikke, ganske nedtur når man innser at det ikke går… som tar meg over til neste punkt:

.. Jeg haaater å tape, å jeg hater å ikke få til ting. Jeg vil helst være best i alt, uansett om det er bordtennis eller å brette klær liksom. Problemet er bare at jeg ikke har tid til å trene så mye på de tingene.. (Spesielt den brettinga)

.. Jeg er den eneste jenta i en søskenflokk på 4, og liker å tro at jeg bærer preg av det.

.. Jeg er kontrollfreak og har planer og lister for absolutt alt. Jeg MÅ ha det ryddig rundt meg for å klare å slappe av. Når jeg var 8 år var noe av det morsomste jeg visste å rydde hjemme hos andre. Haha men rot rundt seg = rot i hodet (quote: mamma)

.. Jeg flytta hjemmefra når jeg var 17 for å gå på Norges toppidrettsgymnas i Bærum. Ble pang-voksen og synes det var ganske vanskelig i grunn. Lærte masse av det da.

.. Nå bor jeg i Oslo og spiller fotball for Vålerenga, samtidig som jeg tar en bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling på Markedshøyskolen. OG tar valgfaget digital markedsføring.

Skrives, da!